Hellstrøm på småbarnsfamilievis

En gang for en stund siden så jeg på et program med Hellstrøm. I dette programmet besøker han personer som av ulike grunner trenger hjelp til kosthold og matlaging. Ettersom jeg nesten har matlaging og eksperimentering med dette som hobby lar jeg meg lett fasinere og inspirere av slike program. Jeg overser og overhører den delen så går på kjeft og kjipe kommentarer og bruker heller mer energi på å få med meg mattipsene. Av og til er de så avanserte at jeg gir opp å følge med, men ofte iallefall på hjemmebesøkprogammene er det overraskende hvermannsen-vennlig. Her kommer en Hellstrømoppskrift som jeg har gjort om til småbarnsfamilie-i-tidsklemma-oppskrift.

Det dreier seg om grønnsaker. Akkurat dette syns jeg kan være vanskelig. Det er vanskelig å få de tilbredt uten av di blir vassne og det er vanskelig å finne variasjon. Det er også vanskelig å få til å gjøre grønnsaker spennende. Iallefall i hverdagen.

I bunn og grunn kan man bruke de grønnsaker man vil og liker.

Surr grønnsakene i 2-3 min i varm panne med olivenolje

Rens og skjær opp de grønnsaker som du vil bruke. Sett er kasserolle på komfyren og ha i sånn passe med grovsalt( 2-3 ss). La dette vannet koke opp og ha i de ferdig oppskjærte grønnsakene. Nå må klokken passes for de skal kun koke i 1 minutt. Ta de deretter av og hell de direkte i et dørslag og la kaldt vann renne over grønnsakene til de er kalde. Etter at de er helt avkjølt skal de over i en varm stekepanne med rikelig med olivenolje. Hell grønnsakene i pannen og surr de forsiktig til de har blitt varme igjen. De skal ikke steke og de skal ikke har høy temperatur. 2-3 minutter er nok og nå har du laget fantastisk gode grønnsaker som smaker kjempegodt, ser nydelige ut og variasjonen er like stor som det er grønnsaker på markedet.  Disse grønnsakene passer til absolutt alt, det er min påstand.

Klare til morgendagens middag

I dag i kaospatruljeheimen ble det kylligfileter som jeg marinerte i olivenolje, salt, kanel og litt ingefær før jeg stekte de sammen med litt frø. Filetene og grønnsakene fikk selskap av en av familiens side-orderfavoritt, nemlig blomkålmos. Vi ble mette, fornøyde og fredagsroen kunne senke seg med et stabilt blodsukker. Ettersom jeg først var i gang med kutting og rensing lagde jeg en stor porsjon. Det jeg ikke brukte i dag satte jeg inn i kjøleskapet etter nedkjølingen og i morgen vil det ta meg 2-3 minutter å ha friske grønnsaker klare til middagen.

Nå skal det sies at barna her ikke er veldig glade i grønnsaker som er behandlet på noe vis, så for å kompensere for det hadde jeg kuttet opp gulerøtter og paprika som de fikk knaske mens jeg lagde middag.

Barneporsjonen

Voksenporsjonen med litt fersk koriander oppå.

 Som dere ser bevarer grønnsakene fargen og ser dermed mye mer fristende ut enn de ofte gjør når de er woket eller kokt på "vanlig" vis.

Vips så har man et snev av Hellstrømstyle i en hektisk hverdag. Vel bekomme!

Kaospatruljens sommerferie

Jeg har tenkt å skrive noe så utradisjonelt som om sommerferien....

Kaospatruljen teller 2 voksne, en ungdom og 2 små. I utgangspunktet ikke noe uvanlig eller unormalt. Det som kanskje er litt utenom det vanlige er at alle 5 er blodsukkertroll. Det vil si at hvis noen av oss får for lavt blodsukker er det nærmest helt sikkert at noen timer fremover enten er "the silent treatment" eller hyl. Derfor er jeg veldig opptatt av hva vi spiser og når vi gjør det. I ferien, tror det eller ei, kan man miste oversikten og da ønsker man seg hjem...

Her er det fantastisk godt illustrert!

Vi klokket inn drøye 3500 kjørte feriekilometer da vi kom hjem så naturlig nok har vi vært endel i bilen. Det har som oftest vært her det har skjært seg. Vi startet rutinert med å fylle en kjølebag med mat og plugget den i strøm i bilen. Her skulle alt være forberedt på sultkriser. Første stopp var på Fauske bare halvannen time etter start. Her fylte vi opp med ferske norske jordbær, nøtter og div drikke. Humøret var på topp. Vi kjørte videre mot Saltdal og over saltfjellet, fremdeles ved godt mot, men alle kjente at kjølebagen måtte frem i Mo i Rana. Det gjorde den også. Vi spiste oss gode og mette og fortsatte turen mot det store utland, Sverige. Ettersom det hersket stor usikkerhet om kvaliteten på svenske veier på de to forskjellige grenseovergangene vi kunne ta bestemte vi oss for å prøve å kjøre over Umbukta, det har vi ikke gjort før og dermed var jo det litt spennede. Nå er det jo noe med å kjøre strekninger man ikke har kjørt før. Spennende er vel ikke ordet jeg vil bruke i ettertid, men når det er sagt er det ikke veldig spennende å kjøre over Junkerdal og Graddis heller. Vel oppe på fjellet, men før sivilisasjonen synker humøret betraktelig i baksetet. Denne gangen er det ikke blodsukkeret som har skylda, men elektronikken. Storebror får ikke strøm til sin dvd-spiller og irritasjonen over Peppa Gris på den ene siden og Vaffelhjarte på den andre trenger seg gjennom.

Nesten utslitt etter ferien

Helt naturlig å se Peppas Jul på sommerferie

Vi stopper og finner ut at strømuttaket i baggasjerommet ikke tåler en kjøleboks og 3 dvd-spillere gitt. Trenger vel neppe å si at det ikke ble et kort stopp. Minime rakk faktisk å teste rasteplasstoalettet fire ganger mens vi var der, alle ganger med uforettet sak. Resten av feiren sjekket hun at toalettene hun skulle på ikke var et dypt mørkt hull som her. Vi rakk også å finne ut at myggen på dette fjellet kan stikke i motvind og personlig tenkte jeg noen tanker om at vi var langt fra halvveis på dagsetappen. Enda godt vi hadde kontroll på blodsukkeret.

Synderen

 

Etter endel nordnorske gloser fra baggasjerommet, og 4 sikringere senere og ingen strømtilgang til kjøleboks eller dvd-spillere kjørte vi videre. Vi passerte flere alpinanlegg og etterhvert fikk vi inntrykk av at vi begynte å kjøre nedover. Maten i kjølebagen klarte seg ganske bra, den hadde jo hatt kaldlufttilførsel endel timer før det ble stopp. Næring ble tilført gjennom kjøreturen og vi hadde det tidvis riktig så trivelig. Da vi kom til Lycksele fant vi ut at vi skulle spise på et sivilisert vis og fant et hotell med åpen restaurant. Her skinte sola såpass mye og temperaturen var så bra at jeg rett og slett kastet ullsokkene. Nå begynte følelsen av sommerferie virkelig å komme. Utfordringene med barn og restaurant er fortalt så mange ganger at jeg nøyer meg med stikkord: Veltet glass med vann, maten på bakken, jeg vil ikke ha/jeg ville jo ha sånn, gå til og fra bordet 100 ganger, stirre på andre som spiser osv...

Kjøreturen forløp ganske rolig til vi kom frem til Umeå. Det var første dag og det var kanskje den eneste grunnen til at vi kom unna med å kjøre 80 mil, 10 timer i bil med 3 barn med ulike behov i baksetet. Ære være barna sier jeg!

Fortsettelse følger......

Eddik - Noen vaskeekte husmortips

Kanskje er det fler enn meg som bor på et sted med høyt kalkinnhold i vannet. Som dere da vet fører det med seg en hel del utfordringer for f.eks vannkokere, kaffemaskiner, vaskemaskiner osv. Det som også er en utfordring er at klær kan bli misfarget og at alt av glasstøy får et belegg som ser ut som gamle melkerester.

I lang tid har jeg løst det meste av disse utfordringene med tips jeg har googlet meg frem til. Noen tips har ligget der ute klare til å tas i bruk, andre har måttet tilpasses litt. Jeg føler at etterhvert så er ikke kalken så frustrerende som den først var.

I vaskemaskinen kjører jeg av og til en tom maskin på 90 grader og har eddik i doseringskammeret. Når maskinen har nådd ca 90 grader tar jeg ut kontakten slik at det varme vannet med eddik blir stående i ro og varmeelementene får oppløst kalken som har satt seg fast der. Jeg lar det stå slik i ca 30 min. Veldig effektivt og jeg håper og tror at det bidrar til å øke levetiden på en allerede hardt prøvd vaskemaskin.

Oppvaskmaskinen har et kammer for salt og dette må være fyllt med grovsalt og merket må stå på høyeste nivå, i mitt tilfelle 6. Resten ordner den selv.

Vannkokeren får ofte en runde med eddik utblandet i vann og dermed er varmeelementet i bunnen igjen blankt. Når jeg heller ut dette vannet heller jeg det i de kasserollene som har merker etter kalken og dermed har jeg fått renset de også. Utrolig hvor tilfredstillende en blank kasserollebunn kan være....

Dusjhodet tar jeg også løs og legger i eddikoppløsning, vips så er det også blankt å fint igjen. Det jeg ikke gjør så ofte, men som også fungerer bra er å fylle vann og eddik på en sprayflaske og deretter spraye dusjkabinettet med denne oppløsingen. Det lukter forferdelig og er en kjip jobb, men bonusen ligger i en ren og blank dusj etterpå. Dette bør nok få virke en times tid før man skyller det av.

Når det gjelder hvitvasken har jeg alltid en liten skje med Vanish som jeg strør over klærne i tillegg til det ordinære vaskemiddelet. Etter 6 år med hvitvask og høyt kalkinnhold har jeg ikke oppelvd at de hvite klærne har blitt grå, jeg tror det er pga vanish`en.

Min største fortvilelse har vært glasstøyet. Jeg har ca 2 ganger årlig måtte bytte ut drikkeglassene våre, det er ikke spesielt gøy å servere i glass som fremstår som skitne. Eva Solo, Rosendahl, glass fra Hadeland Glassverk, Ikea, europris, krystall -you name it! Ingen av de har vart lengre enn noen måneder før det hvite preget av gamle melkerester har kommet. Altså kalk.

Her om dagen da det var på tide å kassere glassene fra Eva Solo, tenkte jeg at ødelagt er de uansett så jeg bestemte meg for å prøve meg på et eddikforsøk. Eddik er jo som kjent veldig effektivt mot kalk. Jeg fylte kjøkkenvasken med vann og hadde oppi eddik 35%. Deretter la jeg glassene oppi der og lot de ligge der en stund, kanskje opptil en halvtime. Deretter kunne jeg ta opp det som fremsto som splitter nye glass! En runde i oppvaskmaskinen og de var uten spor av kalkbelegget. Jeg har nå nye glass og jeg skal straks redusere posten som heter vannglassinvestering på husholdsningsbudsjettet. Det blir merkbart!

Jeg så ivrig da jeg holdte på med dette at jeg glemte å dokumentere med før og etter bilder, men tro meg det ble som natt og dag!

Etter min mening trenger man ikke Cilit Bang og andre dyre vidundermiddel, man trenger ganske enkelt bare eddik! Husk nå bare å skylle godt etterpå.

Bloggen med narkolepsi....

Det er min blogg det. Jeg er ikke sikker hvorfor det stoppet opp, men jeg skal ta meg på tak! Lover!

Etter å ha forvillet meg inn på bloggsiden min igjen fant jeg ut at statistikken viser at det er opptil flere som har vært innom daglig, over 300 visninger siste måned. Shame on me som ikke følger opp.

Siden sist innlegg har både kaospiloten og mann brann tatt eksamen, til sammen 45 studiepoeng. Kanskje ligger noe av grunnen til sovende blogg der...

Vi har også hatt våre utfordringer som alle andre småbarnsfamilier. 3-årstrass gikk over i 4-årstrass, 2-årstrass gikk over i 3-årstrass å sånn går nu dagan....

Skal ikke skylde alt på barna, det ville sikkert ikke vært nådige om de ble utstyrt med diktafon direkte koblet til en blogg. Jeg stopper der.

Vi har også husplaner. Det vil si, planer om å få bygd et hus det er plass til både oss og tingene våre i.

Akkurat nå skal vi prøve å finne ut hvordan vi skal komme i gang med grunnarbeidet. Men så er det alle disse tusen spørsmålene som alle før oss har spurt og sikkert alle etter oss vil spørre... Hvem skal være ansvarlig søker? Skal vi være byggherre selv? Skal vi sette bort alt? -Hva da med kaoskontrollfrikpiloten? Må vi finner entrepenør for huset før vi gjør grunnarbeid? Hvem skal kvalitetssikre alt det vi ikke kan? Kan man stole på alle der ute? I tilfelle ikke, hvordan finner vi ut hvem vi ikke kan stole på?

Det slår meg at også dette kan ha medvirket til at bloggen ikke våknet så lett....

Men nå er jeg her, tilbake(tror jeg) og klar for nye skriblerier.

Stay tune!