Kaospiloten flyr alene!

Som kanskje noen har fått med seg har vi en lunefull, småarrogant Saab. I dag har denne tatt meg til selveste Bodø uten problemer. I den anledning skal den jaggu få æren av å bli avbildet på kaosbloggen!

Pent parkert slik at den ikke har noen grunn til være ufin når jeg skal hente den igjen.

Etter parkeringen tok det 7 minutter å gå til flyplassen(hadde 12,7 kg koffert) og på flyplassen tok det  i underkant av 5 min å kvitte seg med koffert. Med andre ord hadde jeg god tid til å ta meg en matbit og en god kopp kaffe.

Vel, på vei opp rulletrappen så alt bra ut, bade behovet for vått og tørt skulle være mulig å stille. Jeg må innrømme at det ikke var dette jeg ønsket å bli møtt med da jeg kom opp trappen.

Ja! Jeg var både sulten og tørst! 

Det viste seg at Narvesen -som for anledningen er flyttet ned i 1.etg var det eneste alternativet. For de som kjenner meg -og Narvesen, vet at ernæringsmessig er ikke vi bestisser. Bare for å ha det sagt, det er lenge siden jeg har smakt så stygg kaffe! Frøbaguetten vil jeg ikke snakke om.... 

Vel ombord på SAS flight husmorferie fant jeg setet mitt og en lur. Husker faktisk ikke sist jeg slumret på denne tiden av døgnet. Måtte være siste tur med SK husmorferie. På Gardermoen landet vi 25 min før rutetid. Godt gjort av SAS ettersom flyturen Bodø-Oslo tar 1.30. Vell done Kaptein whats-his-face og hans besetning! 

En obligatorisk tur innom tax-free med den obilgatoriske tyggishamstringen var det fortsatt god tid til flyet videre skulle gå. Å hva fant jeg da? Jo, jeg fant et langt, delikat rullebånd med fersk SUSHI! 

Gjett om jeg ble glad! 

Sushi er uten tvil en av mine store laster og lidenskaper, bare så synd vi ikke har dette på Inndyr. Kanskje kafé Heimsjyen kunne vurdert det? Det er iallefall så vanlig og populært at selv de to guttene som gikk forbi der mens jeg spiste hadde kjempelyst på shushi. Om det bare er at den oppvoksende generasjon ikke kan si SU men må si SHU eller om de var så små at de ikke hadde ferdig utviklet språk enda skal jeg ikke spekulere i, men lyst på SUshi, det hadde de! 

Kaospiloten fløy seg velberget videre til den svenske hovedstad og nå er det tid for å sjekke ut staden! 

Syns jeg er flink, for jeg har bare nestengrått to ganger på turen, den ene gangen da den lille gutten som satt foran meg sovnet på sin mors skulder da vi ventet på å få gå av flyet. Den andre gangen var rett etterpå da jeg så at hun var gravid og at den lille søte gutten snart skulle bli storebror.

God torsdag fra kaosmamma uten patruljen sin! 

HUSMORVIKAR

Hvor ble det av husmorvikaren?

Er det noen av dere som husker husmorvikaren? Den multitaskende superkvinnen som jobbet i småbarnshjem. Mulig hun dukket opp i hjem også uten småbarn selv om hun neppe utøvde livreddende husmorhjelp på samme vis der. Hva er grunnen til at dette nå nesten er en myte og ikke lengre en tjeneste man kan kjøpe på lik linje med barnehage, renholdstjenester, brøyting o.l?

Før i tiden kunne man få husmorvikar i forbindelse med fødsel/barsel og ved akutte tilstander i hjemmet.

Personlig så var jeg så heldig at jeg hadde husmorvikar de første 4 ukene etter min eldste var født, men ettersom dette var i 2008 het hun ikke husmorvikar, men søster og Supertante. At hun fungerte som en husmorvikar er derimot helt sant. Jeg er usikker på hvordan eldstejenta sin start på livet ville vært om ikke husmorvikar Supertante hadde vært her. Jeg er for så vidt usikker på hvordan starten på mammatilværelsen også ville vært uten Supertante.  Jeg kan nevne at alt som hadde med oppvaskmaskinen å gjøre gikk uten unntak gjennom husmorvikar Supertante. Det samme gjorde serveringen til alle som kom på besøk. Tror for eksempel ikke at helsesøster ukentlig opplever å bli invitert til et gigantisk lunsjbord når hun kommer på nyfødt-besøk. Hvilken nybakt mor er det som orker å stelle i stad noe slikt? Husmorvikar Supertante derimot, hun gjorde det! Det skal også nevnes at da helsesøster kom på nyfødtbesøk i 13-tiden den gangen hadde mor nettopp stått opp. For har man husmorvikar Supertante i hus så blir babyen dullet med og tatt vare på og levert inn til mor for regelmessig mating. Mor kom seg raskt etter fødselen og var relativt tidlig tilbake i normal døgnrytme. Mye takket være husmorvikar Supertante.

Gulvene ble selvsagt også moppet og vasket, det ble ryddet og det ble avlastet. Det eneste jeg gjorde helt selv var klesvasken. Men den måtte jeg ta selv, tanken på at noen andre, selv husmorvikar Supertante skulle forholde seg til mitt/vårt skittentøy ble for mye. Dog ble det nesten som en kosejobb ettersom det var det eneste av husarbeid jeg tok i. - Med skinnhansker, fordi en jordmor på sykehuset hadde instruert meg på å håndtere vått nyvasket tøy med hansker slik at ikke hendene frøs og brystbetennelsen kom. Jeg har tilbakelagt 2 år med amming uten brystbetennelse så noe hadde denne jordmoren rett i!

Jeg skulle gjerne hatt muligheten til å bedt om husmorvikar i enkelte stunder. Slik som i vinter, da alle 4 lå fullstendig utslått med influensa. -Den skikkelig harde varianten. Barna var borte fra barnehagen i 2 uker og jeg var hjemme i 3. Far i huset som aldri er syk var borte fra jobb over 1 uke. Vi måtte konsentrere oss om primærbehovene og jeg er ikke sikker på om vi var innom annet sekunderbehov enn litt tv når vi orket. Noen dager kan jeg ikke erindre andre dager gikk bort til soving. Jeg husker en ettermiddag vi fikk et baneksignal på døren. Det var et av våre vennepar som hadde vært på butikken for oss. Bankesingnalet var for å gjøre oss oppmerksomme på at det var levert. I posen var det noen matvarer og en eske med paracet og en eske med ibux. Vi er ikke en spesielt pilleglad familie men det var denne miksen som gjorde at vi i det hele tatt var i stand til å ta oss av oss selv og barna. Vi levde som i et isolat der ingen kom inn. Ikke ba vi noen om å komme inn heller, vi kunne jo smitte noen. I ettertid ser jeg at den risikoen burde vi tatt. Vi brukte mange uker på å komme ovenpå igjen og det å ikke be om hjelp var en dyrekjøpt erfaring. Jeg mener vi hadde skjellig grunn til husmorvikar.

Noen forskere mener at husmorvikaren bør gjeninnføres, det kan redusere sykefraværet blant kvinner. Noen mener man burde få husmorvikar på resept.

“       Store norske leksikon Samfunn Velferd Sosiale tjenester

yrkesgruppe som tidligere erstatter husmorens arbeid i familier i krisesituasjoner, spesielt i barnefamilier når husmoren var syk. Norges Husmorforbund (nå Norges Kvinne- og Familieforbund) startet kurs for husmorvikarer i 1947, og i 1949 ble det innført et statlig tilskudd og utarbeidet en normalplan for virksomheten. Ordningen med husmorvikarer nådde et høydepunkt midt i 1960-årene da omkring 50 000 familier årlig fikk hjelp. Etter hvert som det ble færre heltidshusmødre og sosiale ordninger som barnehager, farspermisjoner m.m. ble bygd ut, ble husmorvikarordningene avviklet.”

I Nord-Fron kommune har de faktisk en kommunal tjeneste som heter heimehjelp/husmorvikar. Kanskje jeg kan oppfordre min arbeidsgiver, Gildeskål kommune om å vurdere det samme?

Jeg vet at ved neste influensarunde -som jeg ikke har noen tro på at vi slipper unna, kommer til å sette stor pris på muligheten til å ringe en husmorvikar. Supertante må vi spare litt, hun skal tross alt vare lenge!

God influensafri høst!

HELGEN SOM KOM OG GIKK

Etter en helg i lett gjenkjennelig kaospatruljestil tenkte jeg å oppsummere litt. Gjenbruk av klær, kaffenytelse, 4-årsbok og en nestenforgiftning er stikkord.

Fredagsfølelsen kom sigende en gang på ettermiddagen. Tiden frem mot den store hjemkomsten av far gikk fort ettersom vi fikk besøk av en søt liten jente på 11 måneder og hennes søte mor. Vi hadde invitert dem på en gjennomgang av kaosklær i stor skala. Da jeg dro frem noen av plastkassene med klær måtte jeg nok en gang innse at ambisjonene mine som strøken orden forble ambisjoner og ikke praksis. Det startet greit med rett størrelse i rett boks men etter hvert skjønte jeg at skippertaks-mamma hadde vært også her. Ull og kortermet,  3-6 mnd og 12-18 mnd i en nydelig mix. Kunne jeg bare skyldt på noen andre….. 

I posen med sko fikk jeg på nytt et møte med lite strukturerte kaosmamma. 2 par vintersko, det ene ikke brukt det andre brukt maks 100 meter. 1 par innesko/hallsko (klart at når man er 1 år og bruker str 20 må man ha egne hallsko…) så å si ubrukt, ikke mindre enn 3 par barnehagesko, alle minimalt brukt og 1 par støvler. Er jeg i ferd med å påføre mine barn en skodille lik min egen? Det ble plutselig noe å tenke på. Og dette var bare det som ikke er særlig brukt, de parene som er godt brukt kaster jeg. Og heller ikke de sko som er i daglig bruk med i denne tellingen. 

Et lite utvalg av det som er i bruk

Det går opp for meg mens jeg skriver at mine to jenter antakeligvis har hatt mellom 25 og 30 par sko i sitt liv. – Den eldste blir 4 i desember. Skrekk og gru! Kaosmamma, miljøverstingmamma, skodillamamma, shoppemamma, jeg kunne fortsatt i en evighet.

Det er umulig å finne linjene mellom kaos, nødvendighet og dilla.

Vel, den søte lille jenta og hennes søte mor dro fra kaoshjemmet med flere bæreposer med klær og sko. Glade var de, og lykkelig var jeg over å ha gitt noe videre og samtidig frigjort en kvadratmeter med plass i huset vårt. – Det sistnevnte har vi definitivt ikke for mye av.

Da klokken bikket 21 hørte jeg lyden av den tidligere omtalte lunefulle saab. Den hadde fraktet far og storebror helskinnet og trygt hjem. Mulig jeg takker den ved en senere anledning. Følelsen av å ha kaospatruljen komplett i huset er fabelaktig! I tillegg viser det seg at far har tatt turen innom en av mine favorittsteder i Oslo og kjøpt med seg noen poser med nydelige og velduftende kaffebønner. Det finnes ikke noe sted i Norge som selger bedre kaffe enn Kaffebrenneriet. Om ikke det er nok så har han tatt på seg spanderbuksene og kjøpt med seg 2 ubeskrivelig gode blåbærmuffins fra samme sted. I en hektisk Oslohverdag kan lykken oppleves mens man dingler med bena på en barkrakk på Kaffebrenneriet samtidig som man nyter en cortado og en blåbærmuffin. Akkurat den opplevelsen skulle vært på resept. Anbefales! Alt dette vet far og gleder sin kone som lengter etter disse små opplevelsene i hverdagen, mange mange mil fra nærmeste kaffebrenneri. Er det rart jeg er glad i han?

Pose fra selveste Kaffebrenneriet!

Lørdag inneholdt et kort hektisk kafebesøk hvor vi var de eneste med små støyende unger. Etterfulgt av det kom den faste grøtkokingen som denne gang gikk for seg uten overkoking og fastbrenning. Jeg er fristet til å bruke ordet rutinert, men det sparer jeg litt til. Jeg sier heller at jeg passet på denne gangen. Når det nærmer seg barne-tvtid er det fast rutine i dette huset med popkorn og juice. Denne lørdagen var intet unntak. I tillegg hadde jeg i desperasjon tidligere i uken lovet at jentene skulle få ta hull på monsterklubbene sine når det ble lørdag. Gjett om de husket det! Heldigvis innehold monsterklubbene mange små og ikke en stor som de trodde selv, men med ”bare” to klubber steg sukkernivået faretruende fort allikevel i kaospatruljens harmoniske lørdagshjem. Trenger vel ikke si mer enn at minstejenta på to og et halvt, ikke lengre kunne gå men bare sprette. –”Æ vil ha dotteri” sang/ropte hun mens hun fortsatte å sprette rundt.  Forresten så spretter 2-åringer på en ganske så søt og underholdende måte. Fysikken er liksom ikke helt klar for spretting enda.

Etter en innholdsrik lørdag kom søndag. 4-åringen i huset skulle nå enda en milepæl i livet, nemlig 4-årsboken eller kirkeboken som det også heter. Jeg husker godt da jeg fikk min og jeg tror muligens det var like stort om ikke større for kaosmamma enn for 4-åringen at denne dagen var kommet. I og med at jeg lider av storeproblemermedåsinei hadde jeg oppmøte en time før gudstjenesten i gudstjenestegruppen som jeg er med i. Det skar seg raskt. For å lette arbeidet for far i huset skulle jeg stelle og gjøre klar minime, altså 2-åringen. Det jeg ikke visste da, var at hun hadde smurt noe jeg ikke vet hva var i håret, som gjorde at det vanligvis luftige krøllete håret når besto av fire-fem store kakete hårstrå. Altså måtte hun i dusjen og få en hårvask. Må bare tilføye at mine barn ikke er spesielt mer glad i hårvask enn andre barn. Ikke akkurat fort gjort. Men, jeg fikk da dusjet meg selv også så aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Årets kirkebok, på nynorsk.

Vel fremme i kirken gikk det meste etter planen, og 4-åringen fikk kirkeboka si, om enn litt motvillig, klamrende fast til halsen min. Det samtidig som 2-åringen sto på linje sammen med de andre 4-åringene og gjentok flere ganger at hun ikke hadde fått bok...

Gudstjenesten var høstakkefest med barna i sentrum og aldri før har jeg opplevd en lignende preken. Bortsett fra en tydelig fysisk forskjell og litt andre omgivelser kunne det vært en fortellerstund med Jack Bertsen fra min barndom.

Kirkekaffen besto av grønnsakssuppe, grønnsaker, kaker og bokstavkjeks og da vi hadde spist oss mette og fornøyde kjørte vi hjem for å feire 4-årsbok mottakeren litt til.  Sammen med gudfar og hans bedre halvdel spiste vi sjokoladekake, ripsgele og drakk kaffe. Det at jeg nesten forgiftet gudfars bedre halvdel som lider av cøliaki kan jeg ta en annen gang.

Alt i alt en fin helg hos kaospatruljen!

Honnør til deg hvis du har lest alt!

Fredagspizza med vri

I går var det fredag og her i huset ble det servert pizza ala kaospatruljen. Som tidligere nevnt er jeg opptatt av hva vi spiser, og personlig er jeg ikke veldig begeistret for høyt innhold av hvetemel i det vi får i oss. Da må man se nye veier, for pizza er vi stadig veldig gla i.

Faktisk så har en av mine desidert beste spiseopplevelser funnet sted på en pizzarestaurant. Det høres kanskje rart ut, tenker du. Vel, da har du ikke besøkt Pizza Da Mimmo på Frogner i Oslo. En sjelden skatt på restaurantfronten gjemt i et lite kjellerlokale du lett går forbi. Her får man følelsen av å komme til Italia. Eieren, en temperamentsfull italiener står rett til venstre og produserer nydelige pizzaer. Det er mindre enn 10 bord i hele restauranten og det serveres rødvin i vannglass. Det er delvis lavt under taket, det er bergvegg og det er stemning.

Inspirert av Mimmo bestemte jeg meg for en tid tilbake til å forsøke noe annet enn den tradisjonelle hjemmelagde pizzaen. Da jeg i tillegg fikk et tips fra Line i bloggen www.lilalife.no om å bruke fajitas eller tacolefser som pizzabunn tenkte jeg at jeg var i nærheten av noe!

Jeg lagde 6 pizza i går. 3 store tacolefser på hvert stekebrett.

Her kommer det første viktige ingrediensen. Creme fraishe. Fall ikke for fristenlsen i å kutte denne ut eller bytte den i rømme. Her ligger nemlig en stor del av smaken. Ha på rikelig rett på bunnen og fordel utover med en slikkepott. Jo mer jo bedre!

Ost, slik Italienerene gjerne gjør det. Under fyllet. Her har jeg lagd 2 med vanlig synnøveost og en med fetaost. Vær gjerne raus her også.

Ha så på fyllet. Her er det din egen kreativitet som setter grenser. Jeg har brukt 1 pk kjøttdeig, 1 squash, 1 boks tomater, 2 kinesiske hvitløk, 1 finhakket løk, salt, pepper og provencekrydder. Du kan legge på skinke, kylling lage vegetarvariant bare ikke tull med steg 1, 2 og 3!

7 Minutter senere på pizzafunksjonen i ovnen er de klar til å nytes! Har du ikke pizzafunksjon kan du steke de på 250 grader i 5 minutter, følg med ettersom alle ovner er forskjellige.
Her er de servert med fersk grovrevet koriander og basilikum oppå. Ruccola er også veldig godt å legge på etter de er stekt.

Det ble fortært med stor iver og matlyst. Dette er pizza som hele kaospatruljen digger!

Vel bekomme!