HELGEN SOM KOM OG GIKK

Etter en helg i lett gjenkjennelig kaospatruljestil tenkte jeg å oppsummere litt. Gjenbruk av klær, kaffenytelse, 4-årsbok og en nestenforgiftning er stikkord.

Fredagsfølelsen kom sigende en gang på ettermiddagen. Tiden frem mot den store hjemkomsten av far gikk fort ettersom vi fikk besøk av en søt liten jente på 11 måneder og hennes søte mor. Vi hadde invitert dem på en gjennomgang av kaosklær i stor skala. Da jeg dro frem noen av plastkassene med klær måtte jeg nok en gang innse at ambisjonene mine som strøken orden forble ambisjoner og ikke praksis. Det startet greit med rett størrelse i rett boks men etter hvert skjønte jeg at skippertaks-mamma hadde vært også her. Ull og kortermet,  3-6 mnd og 12-18 mnd i en nydelig mix. Kunne jeg bare skyldt på noen andre….. 

I posen med sko fikk jeg på nytt et møte med lite strukturerte kaosmamma. 2 par vintersko, det ene ikke brukt det andre brukt maks 100 meter. 1 par innesko/hallsko (klart at når man er 1 år og bruker str 20 må man ha egne hallsko…) så å si ubrukt, ikke mindre enn 3 par barnehagesko, alle minimalt brukt og 1 par støvler. Er jeg i ferd med å påføre mine barn en skodille lik min egen? Det ble plutselig noe å tenke på. Og dette var bare det som ikke er særlig brukt, de parene som er godt brukt kaster jeg. Og heller ikke de sko som er i daglig bruk med i denne tellingen. 

Et lite utvalg av det som er i bruk

Det går opp for meg mens jeg skriver at mine to jenter antakeligvis har hatt mellom 25 og 30 par sko i sitt liv. – Den eldste blir 4 i desember. Skrekk og gru! Kaosmamma, miljøverstingmamma, skodillamamma, shoppemamma, jeg kunne fortsatt i en evighet.

Det er umulig å finne linjene mellom kaos, nødvendighet og dilla.

Vel, den søte lille jenta og hennes søte mor dro fra kaoshjemmet med flere bæreposer med klær og sko. Glade var de, og lykkelig var jeg over å ha gitt noe videre og samtidig frigjort en kvadratmeter med plass i huset vårt. – Det sistnevnte har vi definitivt ikke for mye av.

Da klokken bikket 21 hørte jeg lyden av den tidligere omtalte lunefulle saab. Den hadde fraktet far og storebror helskinnet og trygt hjem. Mulig jeg takker den ved en senere anledning. Følelsen av å ha kaospatruljen komplett i huset er fabelaktig! I tillegg viser det seg at far har tatt turen innom en av mine favorittsteder i Oslo og kjøpt med seg noen poser med nydelige og velduftende kaffebønner. Det finnes ikke noe sted i Norge som selger bedre kaffe enn Kaffebrenneriet. Om ikke det er nok så har han tatt på seg spanderbuksene og kjøpt med seg 2 ubeskrivelig gode blåbærmuffins fra samme sted. I en hektisk Oslohverdag kan lykken oppleves mens man dingler med bena på en barkrakk på Kaffebrenneriet samtidig som man nyter en cortado og en blåbærmuffin. Akkurat den opplevelsen skulle vært på resept. Anbefales! Alt dette vet far og gleder sin kone som lengter etter disse små opplevelsene i hverdagen, mange mange mil fra nærmeste kaffebrenneri. Er det rart jeg er glad i han?

Pose fra selveste Kaffebrenneriet!

Lørdag inneholdt et kort hektisk kafebesøk hvor vi var de eneste med små støyende unger. Etterfulgt av det kom den faste grøtkokingen som denne gang gikk for seg uten overkoking og fastbrenning. Jeg er fristet til å bruke ordet rutinert, men det sparer jeg litt til. Jeg sier heller at jeg passet på denne gangen. Når det nærmer seg barne-tvtid er det fast rutine i dette huset med popkorn og juice. Denne lørdagen var intet unntak. I tillegg hadde jeg i desperasjon tidligere i uken lovet at jentene skulle få ta hull på monsterklubbene sine når det ble lørdag. Gjett om de husket det! Heldigvis innehold monsterklubbene mange små og ikke en stor som de trodde selv, men med ”bare” to klubber steg sukkernivået faretruende fort allikevel i kaospatruljens harmoniske lørdagshjem. Trenger vel ikke si mer enn at minstejenta på to og et halvt, ikke lengre kunne gå men bare sprette. –”Æ vil ha dotteri” sang/ropte hun mens hun fortsatte å sprette rundt.  Forresten så spretter 2-åringer på en ganske så søt og underholdende måte. Fysikken er liksom ikke helt klar for spretting enda.

Etter en innholdsrik lørdag kom søndag. 4-åringen i huset skulle nå enda en milepæl i livet, nemlig 4-årsboken eller kirkeboken som det også heter. Jeg husker godt da jeg fikk min og jeg tror muligens det var like stort om ikke større for kaosmamma enn for 4-åringen at denne dagen var kommet. I og med at jeg lider av storeproblemermedåsinei hadde jeg oppmøte en time før gudstjenesten i gudstjenestegruppen som jeg er med i. Det skar seg raskt. For å lette arbeidet for far i huset skulle jeg stelle og gjøre klar minime, altså 2-åringen. Det jeg ikke visste da, var at hun hadde smurt noe jeg ikke vet hva var i håret, som gjorde at det vanligvis luftige krøllete håret når besto av fire-fem store kakete hårstrå. Altså måtte hun i dusjen og få en hårvask. Må bare tilføye at mine barn ikke er spesielt mer glad i hårvask enn andre barn. Ikke akkurat fort gjort. Men, jeg fikk da dusjet meg selv også så aldri så galt at det ikke er godt for noe!

Årets kirkebok, på nynorsk.

Vel fremme i kirken gikk det meste etter planen, og 4-åringen fikk kirkeboka si, om enn litt motvillig, klamrende fast til halsen min. Det samtidig som 2-åringen sto på linje sammen med de andre 4-åringene og gjentok flere ganger at hun ikke hadde fått bok...

Gudstjenesten var høstakkefest med barna i sentrum og aldri før har jeg opplevd en lignende preken. Bortsett fra en tydelig fysisk forskjell og litt andre omgivelser kunne det vært en fortellerstund med Jack Bertsen fra min barndom.

Kirkekaffen besto av grønnsakssuppe, grønnsaker, kaker og bokstavkjeks og da vi hadde spist oss mette og fornøyde kjørte vi hjem for å feire 4-årsbok mottakeren litt til.  Sammen med gudfar og hans bedre halvdel spiste vi sjokoladekake, ripsgele og drakk kaffe. Det at jeg nesten forgiftet gudfars bedre halvdel som lider av cøliaki kan jeg ta en annen gang.

Alt i alt en fin helg hos kaospatruljen!

Honnør til deg hvis du har lest alt!