Inspirert av Laila og hennes nyoppstartede blogg har jeg bestemt meg for å blåse støv av min gamle bloggkonto og rett og slett få fingrene på tastaturet igjen.
Ironisk nok skjer dette når jeg er hjemme alene igjen. Dvs, i fjor da jeg lagde mitt første innlegg, var jeg alene hjemme. Nå er jeg alene hjemme med mini-me`ene. Betydelig forskjell i å være alene, og alene med barna.
Vel, vi klarer oss bra vi. Mor, har både svelget kameler og nådd milepæler. I tilfeldig rekkefølge nevnes; fått søppledunkene på veien i rett tid, latt barna se kanskje litt i overkant mye tv i løpet av en ettermiddag, servert is for å få slutt på søskenkrangling, latt barna sovne i "storsengen", gitt blanke i alle uforklaringe lyder som huset gir fra seg etter mørkets frembrudd og fått oss i gang til mer eller mindre normal tid på morgenen. Må si meg fornøyd etter snart fem dager uten far.
- Far, min store kjærlighet, barnas far og husets mann. Selv om vi er fornøyd med å klare oss bra skal det bli helt fantastisk å få han hjem for noen etterlengtede helgetimer!
Nå gjelder det bare for Norwegian å være i rute og at vår lunefulle, lettfornærmelige og utrolig stae saab starter i morgen.
Mens jeg venter skal jeg gå noen runder i huset å sørge for at det ikke ser ut som mini-me`ene har vært alene hjemme i en uke. Det kan nok på et vis se litt slik ut nå.......
Synes det var noen fine kameler jeg... Hørtes mer ut som hverdag når vi begge er hjemme her i huset:)
SvarSlettTakk, etterhvert blitt ganske dus med enkelte av disse kamelene :-)
SvarSlett