Den lunefulle melkepakken

I dag igjen har jeg forundret meg over en melkepakke. I dag blir det et blogginnlegg av forundringen.

Jeg satte melkepakken inn i kjøleskapet etter å ha servert minime et glass. Jeg gikk deretter igang med å lage en brøddeig og ettersom oppskriften sa at deigen skulle hvile i minimum 10 minutter før jeg skulle smuldre gjæra oppi, tok jeg en liten pause fra kjøkkenet. Da jeg etter 10 minutter returnerte til kjøkkenet sto melkepakken ved kjøkkenmaskinen.

Peak a boo!

Jeg sverger på at jeg ikke har hatt melk i brøddeigen. Lett forundret tok jeg pakken, skrudde på korken og satt den på plass i kjøleskapet, igjen. Det hører med til historien at nå satt minime ved bordet å spiste wetabix -med melk. Men, hun er 2 år og jeg tror ikke hun klarer å sette en melkepakke på 1,75 liter opp på benken som rager noen centimetre mer enn henne over gulvet.

Jeg skal ikke være bastant, det kan jo hende det viser seg at jeg har født den nye Pippi inn i verden og at kreftene er i ferd med å tvinge seg frem. I tilfellet gruer jeg meg til hun kommer bærende med naboens hest inn døren. Vi har ikke plass til en hest inne. Vi har ikke engang plass til en hest i fjøsen, for den er full av bildekk, gamle innredninger, gamle sykler, utdatert kamuflasjeutstyr og annet far og storebror ser enorm verdi og nytte i. De er sønn og sønnesønn av en skrotnisse og slikt går i arv. Det slår meg at jeg har glemt å sjekke arverekken av supersterke 2-åringer i den delen av slekta... Er vi heldig slår Pippi-genet ut på jentene slik som skrotnissegenet slår ut på guttene.

Ok, det ble en gedigen digresjon.
Nesten like stor som kreftene på 2-åringen, hvis det er hun som står bak melkepakkeflyttingen. Jeg fant fram gjæra, smuldret den oppi deigen og satte maskinen på igjen. I mellomtiden iverksatte jeg "prosjekt 2-åring i dusjen" ettersom hele hun var full av wetabix. Dusjen er et populært sted å oppholde seg for husets små, slik at det er alltid muligheter for multitasking ved slike anledninger. Jeg returnerer til kjøkkenet for å sjekke status på eltingen, og hva er det som står rett ved kjøkkenmaskinen nok en gang? Joda, det er den fordømrede melkepakken på nesten 2 liter!

Tilbake!

 

 Mulig den etterhvert ble lettere, men nå visste jeg jo at husets mulig supersterke 2-åring befant seg i dusjen. Et lite øyeblikk vurderte jeg å google telefonnummeret til Lilli Bendris. Vi bor tross alt i et hus fra 50-tallet og hvem vet egentlig....

Det hører med til historien at nå satt husets far å koste seg med en kopp kaffe -med melk.
Han er ikke 2 år, og rager definitivt over kjøkkenbenken.

Jeg personlig er ikke så flink til å fjerne tørr-agurken fra skjærefjøla så jeg håper ikke far i huset blir blogger med det første....

Ha en flott fredag der ute, både med og uten melk!