Men mitt hjertesukk i dag handler om ivaretakelsen på flyplassene. I det siste har jeg fått litt erfaring på dette området. Bodø har jeg såvidt nevt tidligere og sist jeg reiste ut var det ikke blitt nevneverdig bedre. Det skulle være automater etter sikkerhetskontrollen slik at man kunne kjøpe seg noe å drikke. Joda, det var det, men de tok ikke sedler og de vekslet ikke. Gjett hva en flaske mineralvann kostet da? Helt rett, 28 logiske kroner! For å kunne kjøpe en flaske med farris måtte du da ha minimum 2 10-kroner, 1 5-krone, og 3 kronestykker. Uten disse var det bare å være tørst. Jeg ble da med mine 3 10-kronestykker i siste kategori...
| Så nær men akk så fjern.... |
Selvfølgelig var det ingen vekslingsmuligheter med mindre man da gikk ut og tok hele runden gjennom sikkerhetskontrollen på nytt igjen. Nå fremstår Bodø flyplass i ny drakt og jeg håper de har investert endel i kundeservice, det er ikke det de har vært mest kjent som. Men for all del, jeg håper og tror at det ikke bare er det visuelle som er blitt bedre.
Da jeg reiste til Tromsø i forrige uke opplevde jeg å lande 15 min før rutetid på en flight som kun tar 50 minutter. Det vil jeg påstå er bra. Derimot ble det hele balansert dagen etterpå da jeg skulle fly tilbake. Litt usikker var jeg ettersom jeg hadde lest om et polar lavtrykk som var på vei men jeg tenkte at det neppe var nok til å stoppe et fly. Det fikk jeg også bekreftet da jeg gikk ombord og jeg litt starstruck spurte Daniel Westling som sto stram i Norwegian-uniform om dette ville gå bra. Han sa kjepphøyt at vi kom jo ned så da ville vi iallefall komme opp. -Ettersom dette ble sagt på norsk innså jeg at det ikke var den svenske prinsen men en lookalike. Fortsatt forbauset over hvor lik man kan være. Det var rene Kjell-Elvis opplevelsen i flydøren! Men Daniel, Kjell-Elvis eller hva jeg skal kalle han tok feil. Vi kom ikke opp. Etter 3 forsøk med de-icing, vind som løyet, vind som blåste opp igjen, brøyting og ny de-icing bestemte kapteinen at vi skulle luske oss tilbake til gaten. Lettere sagt enn gjort. Det var blitt glatt og det blåste så vi måtte atter vente på slepehjelp.
| Tromsø lufthavn |
Tilbake i ankomsthallen ble vi stående en stund å vente på baggasjen som hadde fått seg en rundtur. Når det var gjort skulle resten ifølge kapteinen være grei skurring. Vi skulle nemlig bare ta kontakt med Norwegians agent på flyplassen og det meste skulle ordnes. For å si det slik, Røros flyservice ble vel tatt litt på sengen. Klokken var ca halv elleve på kvelden og det var tilsynelatende bare en person på jobb hos røros flyservice. I skranken som etterhvert fikk en kø som var 30-40 meter lang satt det fortsatt bare en person, og da det endelig kom en person til gikk ikke køen noe raskere. Vel, da det endelig var min tur og klokken var blitt nesten midnatt kunne jeg få booket om biletten til neste dag og samtidig få høre at det ikke fantes et eneste hotellrom i Tromsø..... Javel sa jeg, hva gjør jeg da? Må jeg sove her på flyplassen? -Jeg vet ikke, sa damen. Nei, hvis ikke du vet, hvem vet da, tenkte jeg. Er det mulig å få tak i en flaske vann, spurte jeg. Nei, det har vi ikke tenkt på sa hun. Det hører med til historien at selv om alle flighter etter halv ni på kvelden ble kansellert så stengte altså alt av utsalgssteder på flyplassen. Ikke vann, ikke mat, ikke informasjon, - jeg var opp i det hele veldig fornøyd med å være på jobbtur og ikke på familietur som noen andre i køen. Tør ikke tenkte på hvordan det ville vært med to små overtrøtte, sultne og tørste minier i denne situasjonen.
 | |
| Dette var altså ikke mulig å få tak i... |
Nærmere halv ett tok avinor en sjefsavgjørelse om at ingen fly kom til å lande denne kvelden fikkgitt byens hoteller denne beskjeden. Dermed kunne de frigi rommene som var reservert til de som ikke kom seg ned til Tromsø lufthavn. -Lurer litt på hvor de tilbragte natten, ble de der oppe i 30.000 fot eller dro de et annet sted med fulle hoteller?
Etter sjefsavgjørelsen var veien kort ut i en taxi og inn til byen til et Thon budget hotell. Vil kanskje ikke velge dette hotellet flere ganger, men jeg var så fornøyd med å få ligge å sove den natten at jeg følte jeg sov i en himmelseng!
| Ikke akkurat slik det var, med slik føltes det! |
Mine betraktninger om hoteller kommer snart i et annet innlegg......
Et godt prinsipp er å ikke reise til Tromsø i perioden oktober-mars... Sist jeg gjorde det satt jeg værfast på flyplassen sammen med fyr som da hadde brukt 46(!) timer på å komme seg fra Bodø til Røst... Han hadde vært innom Bodø, Tromsø, Trondheim på turen og håpet nå å komme ned til Bodø igjen for så å gi opp å ta ferga utover neste dag....
SvarSlett