Kaospatruljen er helt rett navn på oss...

.... Det fikk vi igjen bevist i dag.
Vi sto opp til en stue full av klær i stoler, kurver, plastkasser og noen stoler. Bortsett fra at dette er dagligdags var det et større volum i dag enn ellers. Grunnen er enkel, min far kom på besøk i går og gjesterommet er garderoberommet. Eller, dvs garderoberommet er gjesterommet. Eller, hvordan er det egentlig? Jeg er litt usikker selv, bortsett fra at min far som er på besøk må finne seg i å sove på det rommet hvor klærne til hele kaospatruljen er oppbevart/lagret/har midlertidig opphold. Alle beskrivelser passer egentlig på sitt vis. For å få plass til en seng som er en mann av en viss alder verdig måtte jeg ut med alle når-jeg-får-tid kasser, skal-strykes-kasser, skal vurderes-om-skal-strykes kasser, vinterklær-som-snart-skal-i-bruk kasser og må-ta-vare-på-selv-om-det-er-for-smått kasser. Ettersom vi for lengst har vokst ut av dette huset ble stuen eneste oppbevaringssted for disse kassene, -i går kveld sammen med to tørkestativ med vingene utstrakt. De som har vært hos oss skjønner at i dette tilfellet lønner det seg å være mellom 2 og 4 år og ikke mye over metern......

 Skulle gjerne lagt ut bilde av det men det egner seg rett og slett ikke

Så, etter snart4-åringen og jeg hadde bakt brød skulle vi starte oppkjøringen mot endelig påkledning og destinasjon var 1-årsdag via julemesse på kulturhuset. At de 2 minste måtte ha 2 skift var en selvfølge. Vi er tross alt kaospatruljen som skal i bursdag men først, optimistisk nok, innom en julemesse.
For å gjøre en lang og litt smertefull historie kort kom vi til julemessen og var kommen innom døren med 10 meters margin før det første sukket/ynket kom. Det gjaldt behovet for å ta av jakken. Kan ikke huske at jeg har nektet det men ser at det er en av de situasjonene hvor høfligheten overgår alt jeg har hatt ambisjoner om som mor. Mamma! Kan jeg være så snill å få ta av jakken? Jamen, kjære deg, det er da bare å ta den av. Ååååå, takk mamma! Skjønte ingenting da og jeg skulle få undre på mer.....
Vel inne ville minime gå rask gjennom lokalet slik at hun kunne returnere til bilen og tviholde på gaven til 1-åringen. Snart4-åringen derimot hadde allerede truffet mange av sine venner og jakten på den standen som hadde målbånd som giveaway hadde startet... Minime og jeg hadde nå kommet frem til auksjonsstaden og her ble vi overraskenede nok værende! Blant kvadrat med mer eller mindre uinteressante ting fant minime en 3-hjulsykkel. På den ble hun værende, bare med en mye større forflytningshastighet enn før. Jeg småløp etter henne for å unngå hælknusing, påkjørsler og totalt ignorering av høyreregelen. Det resulterte i at snart4-åringen ble etterlatt alene i auksjonshjørnet en kort stund. -Nei, hun ble ikke auksjonert bort!
Men hun var ikke nådig i blikk eller tale da hun ved hjelp av en venninnes barnevakt fant minime og meg ved staden som ga vekk målbånd. Takk jeger og fiskeforeningen for målbåndene dere ga vekk!
Vi bestemte oss for å dra og skulle tilsynelatende gjøre det problemfritt, det var bare det at storebror var opptatt av å by på en gjenstand på auksjonen. Han og 5-6 andre 10-12åringer bydde over hverandre men en oppsiktsvekkende iver på en rullator! Heldigvis måtte han se at rullatoren gikk for mye mer enn det taket han hadde satt og auksjonarius poengterte at det var litt rart med budrunde på en rullator hvor ingen av budgiveren var over 12 år...

En 2-åring, 1 snart4-åring, 3 pølser hvor den ene endte i gulvet, to glass vann hvor begge endte i gulvet, en kaospilot med søkkvått skjerf og vått jakkeerm senere var i på plass i ett-årsdagen. Denne gangen bare 20 minutter for sen!

Ha en fantastisk kaoslørdag!